Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Tommelrotslitasje

Tommelartrose er en sykdom der brusken i leddet hvor tommelen møter håndleddet blir tynnere. Det kan gi smerte ved bevegelse i tommelen og nedsatt kraft i tommel- og pekefingergrepet. Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden.

Symptomer

Leddflatene i håndens ledd dekkes av en brusk som fungerer som glideflate og støtdemper. Med alderen blir brusken svakere og slites hos mange mennesker. Dette kalles artrose. 

Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden, etter artrose i de små fingerleddene. Årsaken er uklar, men med alderen blir leddbrusken svakere og slites hos mange mennesker. Artrose i basen av tommelen kan gi smerte og hevelse ved bevegelse, lokal ømhet og ofte betydelig nedsatt kraft i tommel-pekefingergrepet. 

Til å begynne med gjør det mest vondt å gripe, for eksempel å vri om en nøkkel. Det kan gjøre vondt å løfte en melkekartong. Etter hvert kan du også få verk om nettene. 

Graden av smerte varierer veldig. Noen med kraftig artrose har få eller ingen symptomer.

Tilstanden kan føre til feilstillinger som reduserer håndens funksjon. Tilstanden kan forekomme hos både menn og kvinner, med en overrepresentasjon av kvinner etter ca. femti års alder.


 

Henvisning og vurdering

Kontakt fastlegen din dersom du har smerter i tommelregionen. Legen henviser deg vanligvis til trening hos ergo- eller fysioterapeut dersom du har en behandlingstrengende tommelrots-artrose. 

Du kan også bli henvist direkte til spesialist i ortopedisk kirurgi/plastikkirurgi for å vurdere videre trening av håndfunksjonen, eller for å sette opp time for kirurgisk inngrep.

Før

Diagnosen stilles ut fra sykehistorie, legens undersøkelse og røntgenundersøkelse. Lege eller terapeut undersøker håndens funksjon, styrke og smertepunkter.

Under

Hvor store plager du har, avgjør hvilken behandling du får.

Ved lettere plager kan en støtteskinne (ortose) til tommelen, for eksempel av typen PUSH-ortose, eller en myk ortose i neoprene, gi smertelindring og støtte. Du kan kjøpe hjelpemidler som letter dagliglivet. Betennelsesdempende legemidler eller å sprøyte kortison i leddet kan lindre ubehaget. Effekten av kortisoninjeksjon kan vare fra tre til seks måneder, og behandlingen kan gjentas et par ganger.

Dersom ikke noe av dette har effekt, kan det bli aktuelt å operere.  

Før operasjon

Dersom du bruker blodfortynnende medisin (Marevan) må du ikke ta dette de tre siste dagene før operasjonen. Dersom du må bruke Marevan på grunn av hjerteklaffoperasjon eller blodpropp til lunge eller hjerne, må du ta kontakt med din fastlege.

Under operasjonen

Det vanligste er å fjerne det lille benet som tommelen ligger mot ved håndleddet der leddbrusken er ødelagt. Operasjonen kan gjøres i narkose eller lokalbedøvelse og tar fra 30 til 45 minutter. 

 

Etter

Som oftest legges en gipslaske over tommelen og håndleddet etter operasjonen. Denne skal være på i to uker. Fingrene og den ytterste delen av tommelen er frie og kan beveges utenfor gipsen. Det er vanlig å fjerne gipsen til fordel for en tommelskinne etter 14 dager. Denne kan du ta av og på ved behov og bør brukes flittig.

For å motvirke hevelse etter operasjonen bør du

  • holde hånden høyt, i hjertehøyde når du ikke bruker den. Strekk armen oppover i den grad gipsen tillater dette. Ha hånden på en pute om natten.
  • bruke hånden så mye som gipsen tillater, men du bør unngå tunge løft.

Smerte

Du kan ha vondt i operasjonsområdet i noen dager. Ta smertestillende som Paracet og Ibux hvis du har behov for det. Smerten som du tidligere kjente da du hvilte hånden forsvinner vanligvis etter operasjonen, men smerter ved belastning kan vedvare. 

Sykemelding

Sykemeldingens lengde avhenger av hvor tungt arbeid du har. Vanligvis er du sykemeldt hele perioden du har på gips/ortose, av og til lengre.

Kontroll

Etter to uker møter du til kontroll hos ergoterapeut og lege på poliklinikken. Der blir gips og sting tatt av og du får en ortose (støtteskinne). Du får beskjed om når og hvor lenge du skal bruke støtteskinnen. Vanligvis er det ikke nødvendig med røntgen etter operasjonen. Du kan vaske hendene som vanlig med såpe.

Arr

De første månedene kan arret være rødt, hardt og blankt. Hold huden ren og tørr, ha på et plaster, og smør og masser gjerne arret med en fuktighetskrem.

Opptrening

Det er lang opptreningstid etter operasjonen, og det kan ta 3-12 måneder å gjenvinne funksjon med stabilitet og kraft. Trening etter operasjonen skjer hos ergoterapeutene, hvor du vil få tilpasset ortoser og få veiledning for opptrening av bevegelighet og styrke. Bevegelsen i tommelen påvirkes vanligvis ikke av en operasjon, men operasjonen kan medføre en viss nedsatt kraft i tommel-pekefingergrepet.

Vær oppmerksom

Du bør kontakte poliklinikken dersom gipsen forskyves, kjennes for trang, om du får feber, har langvarig verk eller hevelse som ikke går tilbake.

Det kan forekomme skade av hudnerver i operasjonsområdet som kan føre til nummenhet over tommel eller i verste fall smerter (nevrinom), hvor huden blir overfølsom. Dette er tilstander som kan forsvinne, eller i noen tilfeller vedvare livet ut. En annen komplikasjon er økte smerter og forverret feilstilling av tommelen.

Kontakt

Betanien hospital Ortopedisk avdeling

Kontakt Ortopedisk avdeling

Oppmøtested

Ved poliklinisk konsultasjon og dagkirurgi skal du møte i 2.etg og henvende deg i ekspedisjonen.

Pasienter som skal legges inn skal møte direkte på sengeposten i 3. etasje. 

En stor bygning med trær foran seg

Betanien hospital

Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6

Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6, 3722 Skien

Praktisk informasjon

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Les mer om MRSA her  MRSA informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om VRE her     VRE informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om ESBL her   ESBL informasjonsbrosjyre.pdf

​Kafeen er betjent fra kl. 08:30-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport ​

Utskrift på papir

Dersom du ønsker utskrift på papir må du sende inn skjema til:

Betanien Hospital
Bj. Bjørnsonsgt 6
3722 Skien
Anmodning om journalkopi fr​a Betanien Hospital.pdf​​

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

​​Besøkstid ved sengeposten er  kl. 17-19 alle dager.