Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Tilbake

Operasjoner i fot og ankel

Operasjoner i fot og ankel
Hallux Valgus

Ved Betanien Hospital gjøres hvert år 120 - 150 operasjoner i fot og ankel. De vanligste problemstillingene er skjev stortå (hallux valgus), hammertå, stiv stortå (hallux rigidus), slitasjegikt i ledd (artrose).

I tilfeller der det er slitasjegikt/artrose i ankelleddet kan det av og til være aktuelt med protese, og slike operasjoner er sentralisert til Oslo (Diakonhjemmet Sykehus).

Under finner du informasjon om de vanligste tilstandene vi behandler ved Betanien Hospital.

Hallux valgus (skjev stortå)

Årsaken til at noen utvikler skjev stortå er som regel ukjent. Tilstanden er noe mer vanlig hos kvinner, men forekommer også relativt hyppig hos menn. I mange tilfeller er ikke operasjon nødvendig, men i tilfeller der man har forsøkt forskjellige typer fottøy med bred forfot, fotpleie og andre ikke-operative tiltak, kan operasjon bli aktuelt. Den vanligste operasjonen for hallux valgus hos oss er en operasjon der vinkelen korrigeres gjennom et vinklet sagesnitt i forfotsknokkelen som går ut til stortåen (“chevron-osteotomi”), oftest kombinert med at man gjør en løsning av leddkapselen og/eller sener som trekker tåen i feil retning. Man får da et slags kontrollert og stabilt brudd, noe som gjør at vi legger på en kort forfotsgips i 6 uker etter operasjonen. Vi bruker vanligvis ikke metallimplantater under denne operasjonen, men dette kan være nødvendig i enkelte tilfeller. I tiden man bruker gips har man samtidig en såle som gjør at hælen kan belastes når man går.

I noen tilfeller er vinkelfeilstillingen større enn hva man kan korrigere med “chevron-osteotomi” og man vil da bruke andre egnede operasjonsmetoder for å korrigere feilstillingen. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.  

Operasjon for skjev stortå kan vanligvis gjøres i lokalbedøvelse som dagkirurgi.

 

Hammertå

Beskrivelse: \\sikt.sykehuspartner.no\Data\BET\Brukere\T\BXIATO\My Pictures\Bilder Betanien\hammertå.jpgHammertå er en relativt vanlig fotlidelse. I tilfeller hvor det er nødvendig med kirurgi gjøres vanligvis en operasjon hvor brusken i mellomleddet i tåen fjernes og tåen settes sammen i rett stilling. For å holde tåen i denne stillingen settes det inn en stålpinne som fjernes hos oss etter 4-6 uker. Man trenger vanligvis ikke gips etter dette inngrepet og inngrepet gjøres oftest under lokalbedøvelse som dagkirurgi.

Hos pasienter med hammertå og leddgikt eller som har forandringer i tåen som ligner de man får ved leddgikt gjør vi oftest en såkalt Stainsby-operasjon. Dette er et noe større inngrep som blant annet innebærer at man bruker en sene som legges inn i grunnleddet til den aktuelle tåen etter at brusken er fjernet, for å lage en slags leddpute. Også her brukes en stålpinne for å sikre at tåen holder seg i riktig stilling i tilhelingstiden.

 

Hallux rigidus (stiv stortå)

Stiv stortå oppstår oftest som resultat av at brusken i stortåens grunnledd er slitt (artrose eller artritt). Hvis det er nødvendig med operasjon vil oftest avstivning av leddet være aktuelt. Kirurgen fjerner da utslitt leddbrusk for å få leddet til å gro sammen. Det vil da alltid være nødvendig med metallimplantat for stabilisering (skruer eller plate m/skruer). Det vil i disse tilfellene bli nødvendig med gips på forfoten, oftest i 6 uker, men videre avlastning i ytterligere 6 uker er oftest nødvendig.  Etter avstivning av stortåleddet vil man få en stivere forfot og mange vil oppleve svakere fraspark. Hensikten med operasjonen er å fjerne eller redusere smertene.

 

 

 

 

 

Artrose/artritt (slitasje eller leddbetennelse) i andre ledd i foten

Foten har mange ledd. Ledd som er skadet eller ødelagt kan av og til være nødvendig å stive av. Dette vil oftest medføre stivhet i deler av foten og av og til økt belastning på andre deler av foten. I tilfeller der ledd avstives er prinsippet med operasjonen den samme – ødelagt leddbrusk fjernes og leddet avstives med bruk av metallimplantat (skruer/stifter/plater). Om det er nødvendig med kirurgi og i tilfelle hvilke ledd som er aktuelle å avstive vil vurderes i hvert enkelt tilfelle. Rehabiliteringstiden og etterbehandling vil variere alt etter hva slags inngrep som er gjort.

 

Mortons nevrinom

Beskrivelse: \\sikt.sykehuspartner.no\Data\BET\Brukere\T\BXIATO\My Pictures\Bilder Betanien\Mortons.jpgMortons nevrinom er en slags nervekul som kan oppstå i forbindelse med en nerve som går under forfoten. Dette kan av og til være smertefullt og i noen tilfeller vil dette gjøre operasjon nødvendig. Oftest gjør vi da en operasjon der vi fra undersiden av foten lokaliserer nervekulen og fjerner denne kirurgisk. Det er vanlig at man vil oppleve nummenhet i noen av småtærne etter operasjonen, da deler av nerven som går ut hit fjernes, men dette gir vanligvis ikke større problemer. Etter operasjonen trenger man ikke gips, men det er ofte nødvendig å avlaste foten noe mens såret tilheler.  Operasjonen kan oftest gjøres i lokalbedøvelse som dagkirurgi.

 

 

 

Artroskopi i ankel

Beskrivelse: \\sikt.sykehuspartner.no\Data\BET\Brukere\T\BXIATO\My Pictures\Bilder Betanien\Ankelartroskopi.jpgAv og til kan årsaken til ankelsmerter være en skade i leddbrusken. Dersom skaden ikke er for stor, kan artroskopi være aktuelt. Dersom det er et lite område av brusken som er skadet kan man i noen tilfeller gjøre såkalt mikrofrakturering, som går ut på at man lager små benkanaler der hvor brusken er borte og få tilheling av brusk ved hjelp av stamceller fra benmargen. Dersom det foreligger mer omfattende bruskskader eller generell bruskslitasje (artrose) har artroskopi liten eller ingen nytte, annet enn til å kartlegge skaden. I noen tilfeller kan det foreligge løse biter (”frie legemer”) som kan være mulig å fjerne ved en slik operasjon.

Hos revmatikere er det av og til aktuelt å gjøre såkalt synovektomi, hvor man fjerner betennelsesvev i ankelen.

I andre tilfeller kan det være aktuelt å gjøre artroskopi ved mer uklare problemstillinger for å undersøke ankelleddet grundig fra innsiden.

 

 

Komplikasjoner

Ingen form for kirurgi er risikofri. Heldigvis er alvorlige komplikasjoner svært sjeldne, men det er viktig at man er velinformert om risikoen før man blir operert. Listen under er ikke uttømmende, kun de vanligste komplikasjonene omtales her.

Infeksjon

Infeksjonsrisikoen øker bl.a ved røyking, diabetes, implantasjon av metall og ved visse medikamenter. Forebyggende antibiotika gis i utvalgte tilfeller. Hvis man bruker medisiner som svekker immunforsvaret (f.eks biologiske leddgiktsmedisiner) eller har andre tilstander som svekker immunforsvaret eller øker infeksjonsriskoen, er det svært viktig at man melder fra om dette til ansvarlig lege eller sykepleier tidligst mulig og i god tid før operasjonsdato, slik at de nødvendige forholdsregler kan tas.

Blodpropp

Det er viktig å komme raskt i aktivitet etter operasjonen for å redusere denne risikoen. Røyking og noen typer p-piller øker risiko for blodpropp.

Nerve- og karskade

Skade av større og viktige nerver og blodkar er meget sjelden, men kan forekomme. Mindre hudnerver kan ofte bli påvirket, men gir sjelden plager av betydning.

Løsning av metall

Metall som er satt inn i kroppen kan i visse tilfeller løsne. Av og til vil det være nødvendig å fjerne tidligere implantert metall. Metall i form av skruer, plater og stifter fjernes kun når det er nødvendig.

Manglende tilheling av benvev

Ved avstivning av ledd er man avhengig av kroppens evne til å få benvev til å gro sammen. Røyking, visse medikamenter (Ibux, Voltaren m.fl), ustabilitet og for mye belastning kan være faktorer som kan forsinke eller forhindre tilheling.

Vedvarende smerter

Selv om inngrepet er vellykket og alt ser ut som det skal på røntgenbildene vil det fortsatt være noen som har vedvarende smerter.