Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Tilbake

Kneartroskopi

Kneartroskopi
Artroskopi av kne (tegning: Smith&Nephew)

Artroskopi (kikkhullsoperasjon) i kneet er mest aktuelt hos pasienter som har problemer med meniskene i kneet.

En ødelagt eller skadet menisk behandles oftest med at man fjerner den delen av menisken som er ødelagt. Imidlertid har ny forskning vist at såkalte slitasjeskader i meniskene, som man oftest ser i aldersgruppen 40-65 år, har lite effekt av kirurgisk behandling. Slike skader behandles primært med trening og fysioterapi, med like godt resultat.

Ventetid for kneartroskopioperasjon hos oss.

Artroskopi (kikkhullsoperasjon) i kneet er mest aktuelt hos pasienter som har problemer med meniskene i kneet. En ødelagt eller skadet menisk behandles oftest med at man fjerner den delen av menisken som er ødelagt. Imidlertid har ny forskning vist at såkalte slitasjeskader i meniskene, som man oftest ser i aldersgruppen 40-65 år, har lite effekt av kirurgisk behandling. Slike skader behandles primært med trening og fysioterapi, med like godt resultat.

I noen tilfeller kan menisken sys sammen. Dette er oftest aktuelt hos yngre pasienter med en type meniskskade som gir låsninger i kneet.

Av og til kan årsaken til knesmerter være en skade i leddbrusken. Dersom skaden ikke er for stor, kan artroskopi være aktuelt. Dersom det er et lite område av brusken som er skadet kan man i noen tilfeller gjøre såkalt mikrofrakturering, som går ut på at man lager små benkanaler der hvor brusken er borte for å få tilheling av brusk ved hjelp av stamceller fra benmargen. Dersom det foreligger mer omfattende bruskskader eller generell bruskslitasje (artrose) har artroskopi liten eller ingen nytte, annet enn til å kartlegge skaden.

Hos revmatikere er det av og til aktuelt å gjøre såkalt synovektomi, hvor man fjerner betennelsesvev i kneet.

I andre tilfeller kan det være aktuelt å gjøre artroskopi ved mer uklare problemstillinger for å undersøke kneleddet grundig fra innsiden.

Operasjon på leddbånd (korsbånd og sidebånd) gjøres ikke ved vårt sykehus.

I de fleste tilfellene kan kneartroskopi gjennomføres som dagkirurgi.

 

Operasjonen

Ved kneartroskopi lager kirurgen vanligvis 2-3 små åpninger inn til leddet og setter inn kamera og instrumenter. Kirurgen får da opp bilde på en skjerm og kan da undersøke leddet fra innsiden. Man får da god oversikt over brusken i leddet, menisker, korsbånd og flere andre strukturer. Når operasjonen er ferdig lukkes åpningene vanligvis med ett sting i hver.

 

Komplikasjoner

Ingen form for kirurgi er risikofri, heller ikke kikkhullskirurgi. Heldigvis er alvorlige komplikasjoner svært sjeldne, men det er viktig at man er velinformert om risikoen før man blir operert. Listen under er ikke uttømmende, kun de vanligste komplikasjonene omtales her.

Infeksjon

Infeksjonsrisikoen etter kneartroskopi er svært liten, men kan forekomme. Forebyggende antibiotika gis kun i utvalgte tilfeller. Hvis man bruker medisiner som svekker immunforsvaret (f.eks biologiske leddgiktsmedisiner) eller har andre tilstander som svekker immunforsvaret eller øker infeksjonsriskoen er det svært viktig at man melder fra om dette til ansvarlig lege eller sykepleier tidligst mulig og i god tid før operasjonsdato, slik at de nødvendige forholdsregler kan tas.

Blodpropp

Det er viktig å komme raskt i aktivitet etter operasjonen for å redusere denne risikoen. Røyking og noen typer p-piller øker risiko for blodpropp.

Nerve-/karskade

Skade av større og viktige nerver og blodkar er meget sjelden, men kan forekomme. Mindre hudnerver kan ofte bli påvirket, men gir sjelden plager av betydning.

Vedvarende smerter

Selv om inngrepet er teknisk vellykket vil det fortsatt være noen som har vedvarende smerter.

 

Etter operasjonen

De fleste som har gjennomgått kneartroskopi kan stort sett komme seg raskt i gang og belaste kneet mot smertegrensen. I noen tilfeller vil det være restriksjoner (f.eks ved mikrofrakturering eller sydd menisk, se over) og instruksjoner vil da gis av kirurg og eller fysioterapeut. Det er vanlig å ha behov for krykker den første tiden etter operasjonen, i første rekke som smertelindring. Sting skal vanligvis fjernes ca to uker etter operasjonen (hos fastlege). Hvis det er behov for kontroller etter operasjonen, vil dette bli avtalt i hvert enkelt tilfelle.