Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Tilbake

Operasjoner i hånd og albue

Ved Betanien Hospital gjøres hvert år over 200 operasjoner i hånd og albue. De vanligste problemstillingene er carpal tunnel syndrom, cubital tunnel syndrom, trigger finger, Dupuytrens kontrakturer, fjerning av ganglion, slitasje i ledd (artrose), slitasje av sener i hånd og operasjoner for tennis albue.

I tilfeller der det er slitasje/artrose i håndledd eller albue kan det av og til være aktuelt med protese. Slike operasjoner er sentralisert til Oslo (Diakonhjemmet Sykehus). Under finner du informasjon om de vanligste tilstandene vi behandler ved Betanien Hospital.

Carpal tunnel syndrom

Carpal tunnel syndrom er en svært vanlig tilstand som kjennetegnes ved at man dovner eller har nedsatt følesle i tommel, pekefinger og langfinger.  Mange har ubehag, smerter og/eller  ”prikking” i hendene som ofte vekker dem om natten. Symptomene er ofte forverret ved statiske grep (for eksempel holde i telefon, avis, bilratt), bedret ved å riste eller gni på hånden. Det gir ofte vansker med å kneppe knapper, har nedsatt følsomhet og mister ofte ting ut av hånden.

Tilstanden skyldes at en nerve, nervus medianus, kommer i klem. Nerven går gjennom en trang kanal i håndleddet (carpal tunnel er en C-formet kanal som består av små ben og leddbånd). I tunnelen passerer det sener og en nerve, nervus medianus, som kontrollerer fingrenes bevegelser. Tilstanden er mer vanlig hos kvinner,  men forekommer også relativt hyppig hos menn. Hos de fleste pasientene er tilstanden og tegnene typiske og klare, men hos enkelte kan det være nødvendig med en tilleggsundersøkelse, nevrografi, for å bekrefte diagnosen.

Tilstanden kan behandles med aktivitetsmodifikasjon og/eller ortoser som holder håndleddet i ro om natten og evt. om dagen. Om dette ikke er tilstrekkelig, kan en operasjon bli nødvendig. Operasjonen gjøres som et dagkirurgisk inngrep med lokal bedøvelse. Ligamentet over håndleddet deles slik at man får mer plass for nerven. Huden blir lukket med et par sting som kan fjernes hos egen lege etter 10 – 12 dager. 

 

Triggerfinger (spring finger)

Triggerfinger er en vanlig tilstand hvor en finger låser seg ved bøying og strekking. Det skyldes ofte en irritasjon og opphovning av bøyesenen til en av fingrene, som gjør at senen ”henger seg opp” i en bøyd stilling. Dette gjør det vanskelig å rette ut fingeren av seg selv, og man må ofte bruke den andre hånden til å rette ut fingeren.  

Tilstanden kan behandles med injeksjon av kortison rundt senehevelsen.  Dersom annen behandling ikke fungerer kan det være nødvendig med operasjon. Operasjonen gjøres dagkirurgisk med lokalbedøvelse, hvor man går inn gjennom et lite snitt i håndflaten og spalter seneskjeden slik at senen får bedre plass og glir uhindret.

 

Duputrens kontraktur (krokfinger)

Dette er en tilstand hvor man utvikler skrumping (palmar fibromatose) av håndflatens bindevev, som dekker muskler og sener under huden i håndflaten. Lidelsen begynner ofte med små skrumpinger som danner knuter og strenger i håndflaten, og kan føre til ledsagende krumming av særlig lille- og ringerfinger. Tilstanden angriper oftest menn, og kan oppstå i begge hender. Årsaken er ukjent, men det er en arvelig disposisjon og det er mulig at spesielle belastninger mot håndflaten spiller en rolle.  Tilstanden gir ikke smerter, men kan føre til problemer med daglige aktiviteter om man ikke kan rette ut fingrene. 

Dupuytrens kontraktur kan behandles med injeksjoner av kortison for å løsne med skrumpningene. I noen tilfeller kan det bli nødvendig med en operasjon hvor man fjerner det forandrede bindevevet for å få rettet ut fingrene. Av og til kan huden være så sterkt skrumpet at man må foreta en hudtransplantasjon i tillegg.

 

 

Ganglion

Ganglion er kul fylt av væske som er omgitt av en hinne (cyste). Den vokser oppå en leddkapsel eller en seneskjede. Kulene er ufarlige, men kan variere i størrelse og gi smerter. Det er ikke noen kjent entydig forklaring på hvorfor dette skjer, men det kan være på grunn av ensidig belastning av leddet. Ganglion kan gå tilbake av seg selv, men kan også dukke opp på nytt. 

Det kan behandles med injeksjoner eller med en operasjon i lokalbedøvelse, hvor man fjerner ganglionet.

 

 

 

 

Artrose/artritt (slitasje eller leddbetennelse) i hånden

Artrose (slitasje) er den vanligste leddsykdommen i hånd og håndledd.  Det forekommer i ca. 40 % av befolkningen over 60 år, men kun rundt 10 % har så store plager at de trenger behandling. Artrose kjennetegnes av smerter og stivhet i hånden. Det er mest vanlig i base av eller i tommelens grunnledd (CMC I ledd), i samt i fingerens ytterledd (DIP) og i blant i mellomleddene (PIP).  Det forekommer også i knokene (MCP ledd), håndroten og håndleddet. Årsaken til artrosen er ofte sammensatt, kan være familiær, revmatologisk eller grunnet skade. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og ved hjelp av røntgenbilder.  

Det finnes flere former for behandling og ulike typer operasjoner for disse tilstandene. Tilpassing av ortoser (støttebandasje med skinner) kan avlaste leddene og redusere smerter. Dersom artrosen fortsatt gir mye plager, kan man vurdere operativ behandling. Operasjoner inkluderer avstivning av leddet eller utskiftning av leddet med en leddprotese. I tilfeller der ledd avstives er prinsippet med operasjonen den samme – ødelagt leddbrusk fjernes og leddet avstives med bruk av metallimplantat (skruer/stifter/plater).

 Ved slitasje i tommelens grunnledd (CMC I) kan man fjerne det slitte benet (trapeziectomi). Dette gjøres enten i narkose eller lokalbedøvelse av armen. Etter operasjonen får man tilpasset en tommel ortose (skinne) som skal brukes i 6 uker.

Avgjørelsen om hvilken behandlingsform som skal benyttes gjøres i samråd med den ansvarlige kirurgen og med pasienten. Rehabiliteringstiden og etterbehandling vil variere alt etter hva slags inngrep som er gjort.

 

 

Tennis- musearm og golfalbue  (Epicondylitt)

Tennisalbue eller musearm, er en utbredt lidelse.Tilstanden kjennetegnes av smerter på utsiden av albuen, som ofte brer seg nedover mot håndleddet. Ved golfalbue sitter smertene ved innsiden av albuen. Årsaken er som regel overbelastning, eller ensformige, gjentatte bevegelser over lang tid, som fører til betennelse og slitasje i senefestet til musklene i forarmen.  Smertene forverres ved løfting og bruk av hånden.

I første rekke bør man forsøke å behandle tennis- eller golfalbue selv ved et treningsprogram, en håndleddsortose (støttebandasje med skinner) og unngå bevegelsene som gjør mest vondt. Hvis dette ikke gir effekt, kan man forsøke kortisoninjeksjon i senefestet. Fører ikke annen behandling frem, kan man vurdere operasjon. I de fleste tilfeller involverer en operasjon å løsne den korte strekksenen i albuen og fjerne arrvev fra senefestet. Operasjonen gjøres i lokal bedøvelse. 

Av og til kan årsaken til smerter i albuen være en bruskskader eller generell bruskslitasje (artrose). I noen tilfeller kan det foreligge løse biter (”frie legemer”) som kan være mulig å fjerne ved en operasjon. Hos revmatikere er det av og til aktuelt å gjøre såkalt synovektomi, hvor man fjerner betennelsesvev i albuen.

Komplikasjoner

Ingen form for kirurgi er risikofri. Heldigvis er alvorlige komplikasjoner svært sjeldne, men det er viktig at man er velinformert om risikoen før man blir operert. Listen under er ikke uttømmende, kun de vanligste komplikasjonene omtales her.

Infeksjon

Infeksjonsrisikoen øker bl.a ved røyking, diabetes, implantasjon av metall og ved visse medikamenter. Forebyggende antibiotika gis i utvalgte tilfeller. Hvis man bruker medisiner som svekker immunforsvaret (f.eks biologiske leddgiktsmedisiner) eller har andre tilstander som svekker immunforsvaret eller øker infeksjonsriskoen er det svært viktig at man melder fra om dette til ansvarlig lege eller sykepleier tidligst mulig og i god tid før operasjonsdato, slik at de nødvendige forhåndsregler kan tas.

Blodpropp

Det er viktig å komme raskt i aktivitet etter operasjonen for å redusere denne risikoen. Røyking og noen typer p-piller øker risiko for blodpropp.

Nerve- og karskade

Skade av større og viktige nerver og blodkar er meget sjelden, men kan forekomme. Mindre hudnerver kan ofte bli påvirket, men gir sjelden plager av betydning.

Løsning av metall

Metall som er satt inn i kroppen kan i visse tilfeller løsne. Av og til vil det være nødvendig å fjerne tidligere implantert metall. Metall i form av skruer, plater og stifter fjernes kun når det er nødvendig.

Manglende tilheling av benvev

Ved avstivning av ledd er man avhengig av kroppens evne til å få benvev til å gro sammen. Røyking, visse medikamenter (Ibux, Voltaren m.fl), ustabilitet og for mye belastning kan være faktorer som kan forsinke eller forhindre tilheling.

Vedvarende smerter

Selv om inngrepet er vellykket og alt ser ut som det skal på røntgenbildene, vil det fortsatt være noen som har vedvarende smerter.